Slike dager gir meg stor tilfredsstillelse.

Sapadere Canyon

Slike dager gir meg stor tilfredsstillelse.

Kl. 09.00 hver mandag, onsdag og fredag er jeg så heldig å få dra på sykkeltur i Alanya og omegn. Ikke alene, men sammen med folk som liker å sykle fra Danmark, Holland, Tyrkia, Russland  og andre land. Hvor mange som kommer hver gang er uvisst, men da jeg ikke sykler alene, er vi alltid minst to. Ofte er vi både 4 og 5 sammen, noe som gjør det riktig hyggelig. Hele tiden kommer det nye folk, som ønsker å  sykle sammen med andre.. Så langt mest menn, men vi håper flere jenter vil dukke opp etter hvert. Turene våre annonseres på Facebook siden: Vi sykler sammen i Alanya

 

Vi sykler til Sapadere på fredag den 16 mars. Avreise fra Beach 19 kl 09.00.

Turen på fredag gikk altså til Sapadere, en flott, men noe krevende tur på rundt 80 km. Da Sapadere ligger oppe i fjellene, blir  blir det en god del høydemeter i tillegg. Mange lurer på om det er trygt å sykle på veien  i Alanya, og da kan jeg svare at  bilistene har blitt flinkere til å ta hensyn til syklistene de siste årene.For egen del kan jeg vel si at jeg møter flere farlige bilister i Norge enn her i Alanya. Nordmenn tuter i bilhornet av irritasjon , mens tyrkerne tuter for å varsle at de kommer. I tillegg så hilser Tyrkerne ofte for å vise anerkjennelse for at vi sykler. Dette skjer særlig når vi sykler utenfor de store ferdselsårene, som når vi sykler forbi Demirtas og opp mot Sapadere.

Sapadere dalen

Vi opplever det ekte Tyrkia når vi sykler utenfor de store ferdselsårene.

Vi tar av ved hovedveien ved Demirtas  rundt 20 km fra Alanya, og sykler oppover dalen mot Sapadere. Riktig fasinerende er det å sykle gjennom den lille landsbyen Demirtas med en hovedgate. Her finnes en mengde små lokale forretninger, som sikkert tilfredsstiller beboernes behov. Vi sykler alltid rolig gjennom hovedgaten, ikke minst for å få med oss alle de inntrykkene vi opplever her.  Fra hektisk aktivitet, til rolige kafeer med tedrikkende menn. Noen spiller kort og andre  spill utenfor  butikkene.  Videre oppover i dalen, så blir det mer jordbruk og annen industri som overtar. Mange småbruk, med sauer, geiter og kuer finner vi langs veien oppover dalen. I tillegg dyrkes det mye grønnsaker på de små jordlappende utenfor husene.Ofte tenker jeg at slik hadde vi det hjemme i Skandinavia for 50-100 år siden. Et liv basert på å sikre mat til familien, og oppdra barna.  Vi ser også at storfamiliene fungerer her. De unge menn arbeider en annen plass, mens besteforeldrene passer barn og hjelper datter eller svigerdatter  med gårdsdriften.

Tepause Sapadere Restaurant

Sapadere Elven

Tepause  ved enden av veien.

Etter 20 km oppover dalen ankommer vi slutten av veien, hvor en restaurant og noen salgsboder ligger. Elven renner rette ved siden av og er stor med god vannføring. Herfra går en preparert sti opp til fossen ved Sapadere Canyon, et populært mål for turistene som besøker stedet. For vår del blir det kun en kort tepause, eller cay som tyrkerne kaller sin lokale te. Alltid en hyggelig opplevelse her opp ved eleven, sammen med gode sykkel kolleger. 20 minutters pause bruker å holde før turen går samme vei tilbake. Returen går gjerne en del raskere enn oppover av naturlige årsaker. Fra høyden skal vi ned til havet igjen. Etter rundt 4 timer på sykkel er vi tilbake til utgangspunktet, og med en tilfredsstillelse av å ha  gjennomført en god  treningsøkt.

En tur på stranden er et must på fine dager som  fredag.

En rask dusj og deretter en ny sykkeltur ned til stranden i Oba. Etter  4 timer på sykkel passer det utmerket med en lunch på en av de mange strandbarene i Oba. Her har kona vært noen timer før meg, så nå tar vi en lunch sammen. Fortsatt er ikke klokka mer enn 13.30, og vi har noen fine timer med god varm sommertemperatur foran oss. Merker for egen del at etter en treningstur så blir menyvalget enkelt. Plain omelett med salat, 8 oliven og brød bruker å holde. Mens vi venter på maten, så bestiller vi som oftest en kald Efes på deling.Den smaker aldeles utmerket på en varm dag og etter en treningsøkt. Hvis du lurer på om jeg ikke har råd til å kjøpe en Efes hver, så er svaret enkelt. Selvfølgelig har jeg det, men kjøper du en på deling mens du venter på maten, og en når maten kommer, så holder den seg kald  under hele lunchen.

 

En time på solsengen etter lunch er ikke ille det heller.

Tror de fleste som har spist en lunch etter en treningstur, vet hva som skjer når solsengen skal testes. Helt riktig- Du er mett og god, og du går inn i en deilig meditasjonstilstand etter få minutter på solsengen. Denne halvtimen med meditasjon er høydepunktet på en slik dag. Du hører kun bølgene som slår mot stranda, og du er i din egen verden.

Etter avsluttet meditasjon så er det tid for å rusle langs stranda, lytte til bølgene, observere menneskene, og ta noen bilder som andre igjen kan ha glede av.

Noen timer senere går turen hjem til en deilig kopp kaffe og hyggelig samvær med kona.

 

Du forstår kanskje hvorfor slike dager gir meg stor tilfredsstillelse?

 

 

 

 

 

Populære norske blogger