Gjesteblogger Odd Rønnerberg

DET HANDLER OM TRYGGHET

Vi er heldige som får være i Alanya i kortere eller lengre tid hvert år. Her har vi gode temperaturer, selv om det har regnet vel mye i år. Vi har i alle fall ikke isholke. Her har vi venner, som vi gleder oss til å treffe, og de fleste av oss har miljøer og grupper vi liker å treffes i.

Mange har funnet sin plass på sjømannskirken, der vi vil være et trygt treffsted for nordmenn i Alanya.  Vi har vår faste åpningstid fra kl. 1100 – 1500, og vi har våre faste arrangement, som spenner vidt. Hver dag kommer det folk innom, noen ganger kommer det mange. Det viktigste for oss er at det er et trygt treffsted.

Du finner Sjømannskirken her ved å trykke på lenken: https://www.google.com.tr/maps/place/Sj%C3%B8mannskirken/@36.5401026,32.0264751,15z/data=!4m5!3m4!1s0x14dc9857ca80b9c7:0x12608d01bf6e7038!8m2!3d36.542141!4d32.029587?hl=no

Trygghet er viktig for oss, det vil vi ha i bunnen. Ikke minst når noe uventet og vondt skjer, er det godt at noen er der. For oss i sjømanns-kirken, er det en hoved-oppgave å være der når noen trenger noe ekstra. Derfor besøker vi Yasam Hastanesi-, Anadolou Hastanesi- og Baskent Universitesi sykehusene hver uke. Vi ringer for å høre om de har noen norske pasienter, og mange er blitt overrasket over at vi kommer. «Hvordan vet dere at vi er her»? Vi ringer og spør, så enkelt er det.

Heldigvis er de fleste innom bare noen dager, men også da er det godt at noen vet om dem, ikke minst hvis de er alene.

Anadolu sykehus i Alanya

Den store dramatikken er når noen dør, enten pga ulykke, eller pga sykdom.  Selvfølgelig er vi forsikret om noe uventet skal skje oss, men vi er ikke forsikret mot at noe kan skje oss.

I sjømannskirken har vi en beredsskapstelefon, som kan ringes til hele døgnet, +4795119181. I tillegg kan man ringe nærmeste sjømannskirke om man trenger hjelp.

 Hvert år ønsker noen å ha begravelse her i Alanya, fordi det er her de tilhører. Men de fleste vil begraves i Norge. Mange opplever det da trygt å ha sjømannskirken. Da har de noen å henvende seg til. Noen er der for dem, de har noen å snakke med om det som er vondt; et fristed der den vonde samtalen er lov.

Det handler om trygghet når vi er langt hjemmefra.

Vinterprest Odd Rønneberg

Red Tower i Alanya

9 Comments

  • Jensen Per

    4. februar 2019 - 14:32

    Jeg ønsker medlemskap hos Sjømannskirken.

    • steinar

      6. februar 2019 - 07:20

      Ta kontakt med ansatte i Sjømannskirken om dette.

  • Roger Berg

    4. februar 2019 - 14:35

    Hvem må mine pårørende kontakte dersom jeg dør og vil bli begravet i Alanya?

    • steinar

      6. februar 2019 - 07:19

      Jeg ville kontaktet presten i Sømannskirken i denne sammenheng.

  • Elisabeth Hatipoglu

    4. februar 2019 - 19:30

    Hvor ligger Sjømannskirken? Kan noen møte meg?

  • Borga

    4. februar 2019 - 21:08

    Sjømannskirka er et godt sted for mange, her kan vi komme og gå som det passer den enkelte av oss. Stor var min forbauselse da jeg fikk besøk fra kjerka, mens jg lå på Baskent . Veldig fint❤️

    • steinar

      6. februar 2019 - 07:17

      Det var hyggelig Borga.

  • Svein Tore Pedersen

    6. februar 2019 - 21:30

    Godaften.
    Mitt navn er Svein Tore Pedersen (74), Markedsfører og BakerMester.
    Jeg hadde en interessant samtale med Vinterpresten Odd Rønneberg på Sjømannskirken idag, hvor jeg bla. fortalte om opprettelsen av en debatt/samtalegruppe på Ullern eldresenter. Den ble stor suksess, og vi hadde stor glede av å komme sammen 2 timer hver uke for å ta opp forskjellige temaer som hver enkelt var fokusert på. Jeg tillot meg å være frimodig og spørre Rønneberg om det er mulig å etablere en tilsvarende gruppe på Sjømannskirken, dersom det skulle være interesse for det, og det mente han jeg kunne undersøke om det er interesse for.
    For å være ærlig så er en agenda for meg å vedlikeholde/utvikle mine kognitive egenskaper. Jeg har snart bare 10 mnd. igjen til jeg skal begynne å fornye mitt sertifikat hvert år. Da jeg bygger min pensjonistbolig på Nerstad i Sigdal som selvbygger, er jeg helt avhengig av bilen, det er elendig bussforbindelse der, og min hukommelse/demens er under utvikling. Nå husket jeg navnet på presten, Trond Bakkevik, 10 timer efter min samtale med Rønneberg. Jeg er tydeligvis ikke den eneste eldre som sliter med hukommelsen, jeg oppdaget en ny trend, bygging av demenslandsbyer i Norge, men det er slikt vi kunne debattere. Jeg er ikke enig i at man bygger og samler demente mennesker i landsbyer, som eks. på debatt temaer. Jeg er heller ikke enig i at Jesus var en jøde, men han vokste opp i en jødisk familie, men er og blir Guds Sønn. Well, jeg er kanskje litt kontroversiell, men på Ullern var vi en lege, en offiser, en sivilingeniør og en småbruker, så var det fra tid til annen en kvinne som dukket opp.
    Til alle som ikke har blitt for skremt så tillater jeg meg å foreta denne lille undersøkelsen. Send mail til: pedersensveintore121@gmail.com
    slapp helt av, jeg venter ikke den store tilstrømmingen.:)

Comments are closed.