Mistet min nye mobiltelefon med kredittkort og penger.

Kan du tenke deg noe så kjedelig å miste din nye mobiltelefon, som i tillegg inneholder både kredittkort, debetkort og en god del penger? Sikkert ikke, men det skjedde for meg her en dag i forrige uke. Vi var på tur til en felles lunch på en av byens bedre restauranter da hendelsen skjedde.

Kona og jeg syklet langs strandpromenaden i Oba, men da jeg skulle ta en del bilder stoppet vi opp på en de mange sitteplassene i området. Her var flotte palmer og god utsikt til borgen. Bildene ble tatt og vi syklet videre for å møte våre venner for felles transport til tyrkisk frokost.

Kjøreturen til restauranten litt opp i høyden  tok ikke mange minuttene, og snart var vi alle på tur ned for å finne våre reserverte bord. Da jeg tok av meg jakken merket jeg at noe manglet. Lette febrilsk i alle lommer, men mobilen var og ble borte. En lettere panikkangst brer seg, da det ikke er hyggelig å miste verken telefonen eller kortene. Pengene er ikke så viktig i denne sammenheng, men likevel.

Tok selvfølgelig raskt kontakt med sjåføren som kjørte oss opp, og vi saumfarte bilen nøye uten resultat.  Uff og  jeg som hadde håpet at den var mistet i bilen, noe som ikke ville vært første gangen. Det har skjedd flere ganger før, men alltid funnet den i bilen.

Nå er gode råd dyre. Hva gjør jeg nå?

Jeg hadde registrert mobilen min på Google, slik at jeg kunne finne ut hvor telefonen befant seg, men tenkte først at jeg fikk ringe opp min egen telefon. Lånte mobilen til kona og slo nummeret.

Mobilen ringte og ringte og ringte, sikkert 1 minutt før noen endelig svarte i den andre enden. En mann som snakket tyrkisk sa et eller annet som jeg ikke forsto. Leverte så konas telefon til en av kelnerne, som fikk kontakt med mannen som hadde funnet telefonen. Han sto på samme plassen ved strandpromenaden i Oba, hvor jeg hadde tatt mine bilder. Telefonen lå pent og pyntelig på benken hvor vi hadde sittet.

Hva skjedde så?

Vi ba mannen sjekke innholdet i telefonen, noe han gjorde, og alt var inntakt.

Deretter ble det diskutert flere løsninger med mannen, som å sende telefonen i Taxi, eller legge den inn i en resepsjon på et av de mange hotellene i området. Det hadde ikke mannen lyst til, men aksepterte at en av restaurantens biler kjørte ned til mannen for å hente den.  Så ble gjort og etter 10 minutter, mens vi var i gang å nyte vår tyrkiske frokost, så kom kelneren bort med min savnede telefon. Gjett om jeg ble glad. Så for meg masse arbeide både med banken for å  melde savnede kort og for å skaffe meg en ny telefon slik at jeg kunne fortsette arbeidet mitt i Alanya.  Jeg tilbød selvfølgelig mannen finnerlønn slik at han fikk noe igjen for sin ærlighet, men mannen nektet. Han var bare opptatt av at riktig mann skulle få tilbake sin telefon.  Jeg takket også kelneren som hadde hjulpet meg slik at vi fant en løsning. En flott representant for restauranten Zencefil.

Mannen ringte tilbake igjen-hva nå tenkte jeg?

Resten av måltidet ble en deilig opplevelse, da jeg nå kunne nyte alle de gode smakene en tyrkisk frokost tilbyr uten å bekymre meg over en mistet telefon.

Etter nye 10 minutter kommer så kelneren tilbake  med sin egen telefon. Mannen som fant telefonen hadde nå ringt tilbake til restauranten for å få kontakt med meg. Hvorfor tror du? Han ville forvisse seg om at jeg som eier hadde fått min telefon med kort og penger tilbake, og ikke forsvunnet på veien.

Jeg ble målløs av beundring for denne mannen og takket igjen for innsatsen. Tilbød han igjen finnerlønn uten respons. Mannen var nå fornøyd da han fikk bekreftet at jeg som rettmessig eier hadde fått  telefonen med både kort og penger tilbake.

Hva synes du om mannens innsats og anstrengelser?